Konferansen var en oppfølging av Helsepersonellkommisjonen som slo fast at det blir færre ansatte per pasient i framtida og at velferdsteknologi vil være et sentralt virkemiddel for å bidra til at kommunene fortsatt kan tilby bærekraftige helse- og omsorgstjenester framover.
Både et levedyktig næringsliv og faglig forsvarlige helsetjenester er avgjørende for bosetting i hele landet. Det er to sektorer som er gjensidig avhengige av hverandre. Gründervirksomhet inn i sykepleiertjenesten er et lite utprøvd område, derfor er dette samarbeidet mellom NSF og NHO spennende og viktig.
– Jeg opplever et hastverk. Det pågår akkurat nå et paradigmeskifte. Vi har en påvirkningsmulighet i 2023 som er enorm. Vi har sykepleiere i tjenesten over hele landet, både ved pasientene og som ledere av helsetjenestene. NHO har bedrifter og gründere over hele landet. Sett dette sammen og vi kan få til noe, sammen kan vi få til det som samfunnet trenger, sa Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.
– Det er et politisk ansvar å sørge for ressursene som trengs. Å satse på teknologi vil kunne gi befolkningen tilgang på riktig kompetanse på en kostnadseffektiv måte. Et eksempel på det er bruk av avstandsoppfølging. Lege eller sårsykepleiere følge med og veilede fagarbeider som gir sårstell, og pasienten får hjelp av god kvalitet.
NHO-leder Ole Erik Almlid poengterte at pilotprosjektene må bli til varige satsinger som virkelig monner.
– Eldrebølgen venter ikke. Helse-Norge må kle seg i digital rustning for å møte utfordringene og gi pasientene hjelpen de trenger. Bedriftene står klare med teknologi og innovasjon, sier Almlid.
– Velferdsteknologi kan frigjøre tid sånn at helsepersonell får tid til å gjøre oppgaver kun mennesker kan gjøre. Men da må myndighetene være villige til å satse. Nå ser vi pilotprosjekter, men det monner ikke.
Karl Kristian Bekeng, statssekretær, Helse - og omsorgsdepartementet, var opptatt av at teknologien må være til nytte:
– Min mor er sykepleier. Hun begynte å jobbe på det helt nye sykehuset på Kalnes, og der var det fullt av ny teknologi. Hun syntes egentlig at det var litt mer masete enn nyttig. Teknologi må brukes riktig. Den teknologien vi skal satse på framover er den teknologien som gir besvarelser på helsepersonell. Men også den som faktisk blir tatt i bruk, sa Bekeng og fortsatte:
– Vi skal ta i bruk teknologi. Vi er et rikt land. Vi kan bruke penger. Investeringstakten i sykehus må opprettholdes.
Sverresdatter Larsen fulgte opp statssekretæren i sin oppsummering:
– Jeg legger merker til at Bekeng sier at vi kan bruke penger. Om vi er enige om virkelighetsbeskrivelsen, og kan bruke penger så finnes det en rekke politiske virkemidler som vi kan bruke for å få noe til.