Regjeringspartiene og SV ble 28. mai enige om en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren.
Norsk Sykepleierforbund har kartlagt bruken av sykepleiervikarer i en årrekke.
– I fjor brukte helsevesenet 3,6 milliarder av fellesskapets penger på sykepleiervikarer. Vikarene er livsnødvendig kompetanse fordi arbeidsgiver over år ikke har tatt vare på folka sine når det gjelder lønn, arbeidsvilkår og faglig utvikling. Skal bruken av bemanningsbyråer ned, må arbeidsgiver først gjøre tiltak for å sikre nok sykepleiere på jobb i offentlig sektor, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Må gjøres mer for å beholde og rekruttere sykepleiere
En for stor arbeidsbelastning og en for lav lønn – det er hovedgrunnene til at sykepleiere ønsker å forlate yrket, viser NSFs medlemsundersøkelse. Samtidig er sykepleiere den yrkesgruppen det er klart størst mangel på i Norge, ifølge NAV. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser dessuten at behovet vil øke med 46 000 sykepleiere frem mot 2040. Pasientene lever lenger og har mer komplekse sykdomsforløp.
– Både Helsepersonellkommisjonen i fjor og Nasjonal helse- og samhandlingsplan har en mangelfull analyse av hvor kritisk mangelen på sykepleierkompetanse er. Det må gjøres langt mer for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere. Det handler blant annet om å redusere belastningen og å satse på førstelinjeledere, i tillegg til økonomiske tiltak for å få flere til å studere sykepleie. Det er pasientene som taper dersom vi ikke lykkes med dette, sier Sverresdatter Larsen.
– Både norske og internasjonale studier viser at arbeidsbelastningen hos sykepleierne påvirker dødelighet og hvordan det går med pasientene. Det er politikernes oppgave å sørge for at det er nok helsepersonell med kompetanse til å berge liv og gi pasientene behandling. Dette haster, sier Sverresdatter Larsen.
Les også forbundslederens innlegg: Nasjonal helse- og samhandlingsplan – hvor står slaget nå?
Gjennomslag for Norsk Sykepleierforbund
Forbundslederen trekker frem at NSF har fått politisk gjennomslag i Nasjonal helse- og samhandlingsplan innenfor områdene kvinnehelse og psykisk helse og rus.
– Dette feirer vi sammen med relevante faggrupper. Samtidig er underbemanning og underfinansiering stikkord fra våre medlemmer. Så selv om planen fører oss noen skritt i riktig retning, må vi se på helheten og hvordan forslagene følges opp. Fremover skal vi i tett dialog med helseministeren jobbe for økte bevilgninger til helse i høstens statsbudsjett, avslutter Lill Sverresdatter Larsen.
Enigheten mellom regjeringspartiene og SV
SV og regjeringspartiene har blitt enige om flere forslag som vil få flertall under stortingsbehandlingen av innstillingen.
Forslagene er
- at det før sommeren 2025, i forbindelse med en folkehelseundersøkelse i Oslo, gjennomføres oppsøkende arbeid i Groruddalen for å sikre deltagelse fra minoritetsbefolkningen, og en særlig kartlegging av minoritetshelse
- å bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet
- å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres
- Regjeringen bes om å foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typisk kvinnesykdommer, der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd).
- å sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med fremskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud
- å utrede sikkerhetshjem som en løsning for dem som dømmes til tvunget psykisk helsevern
- å ta initiativ til å få på plass en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren
- å sette mål om en vesentlig reduksjon innen to år, og å sørge for en årlig rapportering på utviklingen i bruken av innleie i helseforetakene med mål om ytterligere reduksjon
- å vurdere ikke-møtt-gebyret for barn og pasienter innenfor psykisk helse, og å komme tilbake til Stortinget med en innretning som i mindre grad er belastende for sårbare grupper
- å innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører i løpet av stortingsperioden
- En slik ordning skal sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i kommersielle tjenester. Det må innføres mekanismer der staten har mulighet til å begrense etableringen av nye kommersielle helseaktører når nyetableringer – av hensyn til beredskap eller mangel på helsepersonell – vil gå på bekostning av den offentlige helsetjenestens evne til å gi forsvarlig helsehjelp.
- å utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus, og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg
Planen blir behandlet endelig av Stortinget tirsdag 4. juni.