– I for mange år har industrialiserte yrker vært førende for HMS-arbeidet, og vi som jobber med mennesker har vært glemt. Nå er flere og flere enige om at slik kan det ikke fortsette. Konsekvensene av at det psykososiale arbeidsmiljøet nedprioriteres er mange. For oss sykepleiere ser vi at arbeidsbelastningen påvirker frafall, sykemeldinger og tidlig avgang fra yrket. Funnene i den ferske SINTEF-rapporten understreker behovet for tiltak, sa forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen etter at rapporten ble presentert på Unio-konferansen.
Helsesykepleier Wenche Andersen ble intervjuet av Aftenposten om den ferske rapporten. Hun sa følgende til avisen:
– Mange i dette yrket er mennesker med mye empati. Det gjør det kanskje ekstra utfordrende å sette grenser for seg selv. For man har så lyst til å hjelpe. En kjenner på en maktesløshet.
Høy belastning
Hver tredje person som har svart i undersøkelsen sier at hensynet til de som mottar tjenesten går foran dem selv. Til SINTEF hadde en sykepleier følgende uttalelse i undersøkelsen.
–Vi får ikke gjort jobben vår og brukt den kompetansen vi har. Mange av oss opplever stress, og synes det er utilfredsstillende å være på jobb. Vi ser behovene, og vet vi kan gjøre noe med det, men det er ikke lagt til rette for det. Isteden blir vi gående å gjøre ting som må til for å få det til å flyte, men det tar fokuset vekk fra det du tenker er det mest verdifulle du kan bidra med. Nemlig forholdet til pasientene.
Forskrift om psykososialt arbeidsmiljø
I løpet av 2024 kan det komme en ny forskrift om psykososialt arbeidsmiljø. Partene jobber med endringer både mot Arbeidstilsynet og Arbeidsmiljøloven (paragraf 4.3)
– Halvparten av landet sykepleiere sier de daglig og i høy grad må forholde seg til andres eller egne negative følelser i jobben. Rapporten viser at psykososialt arbeidsmiljø i for stor grad har ligget på ett individnivå. For å beholde sykepleiere må håndtering av emosjonell belastning opp på et kollektivt og systemnivå. En skal ikke måtte stå alene i dette. Tid til kollegastøtte, oppgavedeling og tilrettelegging fra ledere må prioriteres, mener Lill Sverresdatter Larsen.
Nøkkelfunnene fra SINTEF-undersøkelsen:
SINTEFs forskere (Marte Pettersen Buvik og Sylvi Thun) har hatt et utvalg på 7513 respondenter fra yrkene sykepleiere, politi, lærere, fysioterapeuter og grunnskolelærere (over 40 % av de som har svart i undersøkelsen er sykepleiere).
For sykepleiere var dette topp tre på følelsesmessige belastende faktorer for psykososialt arbeidsmiljø:
- Å kjenne på ansvaret for andre
- Å kjenne på at en ikke strekker til
- Å kontinuerlig tilpasse seg andre menneskers behov og følelser
Jobbressurser, som reduserer emosjonelle krav:
- God kollegastøtte (men det oppleves at det er lite eller ingen tid til å lufte ut i fellesskap)
- Et godt sosialt miljø
- Anerkjennelse fra kollegaer
- Lederstøtte/ledere som kan relatere de ansattes arbeidssituasjoner
Givende faktorer, som gjør at en likevel finner mening i arbeidet:
- Menneskemøtene en har med pasienter og pårørende
- Å utgjøre en positiv forskjell for andre
- Se positiv utvikling hos pasient
Påvirker emosjonelle krav
Rolle, kultur og normer som setter seg på arbeidsplassen påvirker arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. Et stort antall sykepleiere bekreftet at følgende normer var førende på deres arbeidsplasser:
- «Hos oss strekker vi oss langt for pasienter»
- «Hos oss bruker vi galgenhumor i hverdagen»
- «Hos oss setter vi andre foran oss selv»
- «Hos oss må en tåle å stå i de belastningene som kommer med arbeidet/det er en del av jobben»
Det er manglende oversikt over emosjonell belastning hos arbeidsgiverne blant de spurte:
- Kun 5% sier emosjonelle krav er en del av HMS-arbeidet der de jobber
- Hele 65% forteller at det var ingen systematisk kartlegging av omfanget av emosjonelle krav og belastninger på min arbeidsplass
- For lav bemanning og for lave budsjetter påvirker arbeidet