Dykket ned i utfordringene innenfor utdanning og forskning

Nedenfor er et utdrag av Lillebøs innlegg da hun åpnet konferansen:

Tittelen på årets konferanse, «Mind the Gap – kapasitet og kvalitet i utdanning og forskning», er treffende. Vi står i dag overfor en kritisk tid i norsk helse- og omsorgstjeneste.

Med et stadig økende behov for sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre hører vi om utfordringer som mangel på utdannings- og forskningspersonell, sprengt kapasitet i praksis, kutt i emner og utdanningstilbud som legges på is.

Senest i forrige uke kunne vi lese at fakultetsstyret ved NTNU stemte for nedleggelse av flere studietilbud innen sykepleie.

Perspektivmeldingen

Perspektivmeldingen melder om behov for over 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren frem mot 2060.

Samtidig viser Norsk Sykepleierforbunds medlemsundersøkelse at opp mot 20 000 sykepleiere ønsker å forlate helse- og omsorgstjenesten. Det går ikke opp, vi vet at helsetjenestene trenger alle som er der – hver og en som legger ned en innsats hver eneste dag, kveld og natt hele uka, som står i en krevende, men også veldig givende jobb.

For det har jeg tenkt på mange ganger, også når jeg står på nattevakt på intensiv og kjenner at kroppen protesterer vilt mot å være våken – frysninger, trøtthet (men så kommer det en kollega forbi med nytraktet kaffe og alt er glemt): Det er et privilegium å ha en jobb der du får stå ved noens side i det som kan være den tøffeste tiden i livet deres.

Mastersyke, akademisering og opptakskrav

Det forplikter, men det beriker også, både som fagperson og som menneske. Men:

Debatten om sykepleierutdanningen har gått friskt de siste årene: Det har vært snakk om mastersyke, akademisering og opptakskrav. Det som er sikkert, er at vi ikke kan tette gapet ved bare å øke studiekapasiteten eller ved å senke kravene.

Vi må sørge for en mangfoldig rekruttering. At studentene blir. At de fullfører utdanningen med forventet sluttkompetanse. Og ikke minst at de blir i jobben når de er ferdig utdannet.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sa det så tydelig: Nå har universitetene og høgskolene lagt ned en stor innsats for å lokke til seg studenter – nå må arbeidsgiverne også kjenne sin besøkelsestid, ta ansvar og gjøre seg attraktive, slik at de tiltrekker seg sykepleierne vi utdanner.

En kartlegging Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) utførte på vegne av NSF i 2018, viste at 60 prosent av de førstestillingskompetente ved sykepleierutdanningene ville gå av med pensjon innen 2028.

Samtidig sliter utdanningsinstitusjonene med å rekruttere kvalifiserte søkere, og må lyse ut stillingene flere ganger.

Utdanningen i Ålesund 50 år

Sykepleierutdanningen i Ålesund markerer 50-årsjubileum 26. september. Det var der jeg møtte opp høsten 1999 som fersk student og tilbrakte tre fine år.

Jeg husker Liv og Eldrid (de er nok pensjonister nå) som ga meg innføring i Katie Erikssons teorier, lab-øvelsene og faktisk de hvite sykepleierkjolene som fortsatt eksisterte der, selv om bukser også var et alternativ, og Arne Orvik, som jeg flere ganger senere har møtt i slike sammenhenger som dette her.

Varmt gratulerer til sykepleierutdanningen i Ålesund.

Spesialsykepleiere med mastergrad

Når Liv og Eldrid og kollegene går av med pensjon, må det være nye folk som ønsker å utdanne sykepleiere. Og da må vi også kunne ta mastergrader, for:

Mangelen på spesialsykepleiere med mastergrad får konsekvenser for rekrutteringen av undervisnings- og forskningspersonell. Og ikke minst trenger akademia lønns- og arbeidsvilkår som rekrutterer og beholder – både førstekompetanse og toppkompetanse.

Det ble synlig i vårens streik i Unio stat.

Universiteter og høyskoler melder om trangere økonomiske vilkår og varsler stillingsstopp, oppsigelser, sluttpakker og kutt i studieprogrammer og forskningstid.

Samtidig blir finansieringen av universiteter og høgskoler lagt om i 2025. Vi og mange med oss er spente på hva omleggingen vil ha av konsekvenser.

Det koster å utdanne sykepleiere. Kvalitet koster.

Det «nye» finansieringssystemet skal etter intensjonen gi færre «tellekanter», mer mangfold og mindre byråkrati rundt den interne fordelingen av pengene i utdanningsinstitusjonene. Det høres jo bra ut.

Vi har en tydelig forventning til at nytt finansieringssystem også gir sykepleierutdanningene mulighet til å investere. I utstyr, innkjøp av simuleringsutstyr og nødvendig teknologi, infrastruktur for mer studentaktive metoder, kompetanseheving av praksisveiledere, kombinerte stillinger, flere stipendiatstillinger, nok ansatte.

Trenger sykepleiere med doktorgrad

Sykepleiere skal ha kunnskap og kompetanse til å jobbe selvstendig på nye arenaer, bidra til utvikling av helsetjenesten og sykepleiefaget, og sikre kunnskapsbasert praksis.

Da trenger vi sykepleiere med mastergrad. For å utdanne sykepleiere med mastergrad trenger vi sykepleiere med doktorgrad eller tilsvarende. Og nå vil kunnskapsministeren senke kravet til antall ansatte med den typen kompetanse. Det er feil vei å gå.

Gradsstrukturen i sykepleierutdanningene gir sykepleiere kompetanse til nytenkning, innovasjon og utvikling av eget fag. Det gir selvstendige sykepleiere som jobber kunnskapsbasert for å utvikle sykepleiefaget og sikre kvalitet i tjenestene.

Vi må arbeide for å tiltrekke og beholde dyktige fagfolk innen sykepleie- og jordmorfaget. 60 prosent av våre medlemmer har i medlemsundersøkelsen svart at kompetanseheving og faglig utvikling er viktig for at de skal ha det bra på jobb.

De som tar utdanning i dag, ønsker karriereveier, og da er mastergrad et naturlig valg for mange.

Sterke forskningsmiljøer

For å bygge sterke forskningsmiljø må ansatte med forskningskompetanse få tid til å forske.

Da må ikke tiden som skal gå til forskning og utdanning, spises opp av veiledning, undervisning og klinisk arbeid.

Sykepleiere skal bidra til å øke kvaliteten i tjenesten, effektivisere og finne nye måter å jobbe på, kunne veilede og drive kunnskapsutvikling.

Innovasjon, forskning og tjenesteutvikling er viktige stikkord. Det er et stort behov for forskning og utvikling av ny kunnskap innen sykepleie, og vi må støtte prosjekter som bidrar til å utvikle tjenestene og forbedre sykepleien vi gir til pasientene.

Sykepleiefaglige problemstillinger må involveres i kliniske forskningsstudier, og mer forskningsmidler må gå til sykepleieforskning.

Nye retningslinjer for sykepleierutdanningene kom i 2020.

Samtidig går utviklingen i en rasende fart. Bare det siste året har det, så vidt jeg kan telle i farten, kommet 13 stortingsmeldinger som gir føringer for fremtidens utdannings- og kompetansebehov.

De nye retningslinjene for sykepleierutdanningen ble utviklet i tett samarbeid med helse- og omsorgstjenestene. Det er bra og må fortsette. Vi ser frem til evalueringen av RETHOS.

Noen sentrale spørsmål vi må stille, er: Hvilken kunnskap og ferdigheter trengs i de nye rollene sykepleiere skal innta? I hvilken retning bør sykepleierutdanningen styres for å møte stadig økende krav til kompetanse?

Muligheter og utfordringer

Det som er sikkert, er at helse- og omsorgstjenestene trenger solid kompetanse på flere nivåer. Vi trenger sykepleiere for å tilby gode helse- og omsorgstjenester til befolkningen i hele landet, slik at vi kan fortsette å bygge og bo her, for å ha gode samfunn og for å sikre nødvendig beredskap i tilfelle katastrofer og krig. Samtidig er det spesielt i distriktene det rapporteres om størst sykepleiermangel.

Helsefremmende og forebyggende arbeid, koordinering og teamorganisering og faglig ledelse er viktige nøkkelord for kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgstjenestene fremover. Utvikling av ny teknologi og ny kunnskap gir oss stadig nye muligheter, men også utfordringer.

Kan det utfordre synet på hva som er sykepleiefaglig arbeid? Uansett: Det må være tids- og personellbesparende – ikke plunder og heft. Derfor er det viktig at vi er med i utviklingen av teknologi.

Bør vi være urolige?

Det er helt klart utfordringer vi må håndtere. Det er et gap mellom de nødvendige ressursene og det sykepleierutdanningene har tilgjengelig i dag.

Men i utfordringer ligger det også muligheter for løsninger. Dere som er til stede her i dag, fortjener stor ros. Deres engasjement, kompetanse og evne til å finne løsninger på komplekse utfordringer er solide garantier for at vi kan opprettholde høy kvalitet i sykepleierutdanningene og et sterkt sykepleiefag. Da sikrer vi fortsatt høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene – til tross for de mange utfordringene vi står overfor.

Rekordmange deltakere og postere

137 deltakere får med seg årets forsknings- og utdanningskonferanse, som arrangeres i Drammen 25.–26. september. Det er rekordmange deltakere for denne konferansen.

I tillegg til flere interessante forelesere har deltakerne i år et rekordstort antall postere, eller vitenskapelige plakater, å fordype seg i, totalt 24 stykker. I tillegg vil 7 av totalt 33 innsendte forskningsprosjekter bli presentert muntlig på konferansen.