Forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune er tydelig på at kommuneoppgjøret bør ende høyere enn frontfaget, som havnet på 5,2 prosent i år.
– I likhet med LO er vi enige om at kommunal sektor skal ha mer enn frontfaget.
– Svært mange kommunalt ansatte har endt opp med et dårligere oppgjør enn industrien de siste årene. Slik kan det ikke fortsette. Jeg vil minne om at frontfaget er en norm, og ikke et tak. Den åpner for at grupper som er blitt hengende etter over tid kan kompenseres for dette.
I forhandlingene vil Handal derfor være klar på at oppgjøret i KS må over frontfaget, at det skal være reallønnsvekst for Unios grupper og at de med lang ansiennitet og lengst utdanning prioriteres denne gangen.
Skoleverket kom dårligst ut
I fjor var rammen i KS marginalt høyere enn i frontfaget, men da de endelige TBU-tallene ble lagt frem i mars viste deg seg at industriansatte nok en gang kom bedre ut enn kommunalt ansatte (4,0 mot 3,7 prosent). Industrifunksjonærene endte på hele 4,9 prosent.
Dårligst ut kom lærerne i skoleverket med en lønnsvekst på 3,3 prosent, og spesielt de med lengst utdanning og ansiennitet fikk dårlig uttelling. Det resulterte i tidenes lengste lærerstreik.
Handal spår et tøft oppgjør, men er optimistisk før forhandlingene.
– Alle oppgjør er krevende. Det er all grunn til å tro at det blir det i år også. Samtidig ser det ut til å være et noe større økonomisk handlingsrom i kommunene enn tidligere, som bør gjøre det mulig å komme frem til en avtale.
Handler om å rekruttere og beholde
Kommunene må være konkurransedyktige for å sikre kvalifisert arbeidskraft. Da må lønnsforskjellene mellom gruppene med høyere utdanning i offentlig og privat sektor utjevnes.
– Vi må sikre et lønnsnivå som gjør kommunene i stand til å rekruttere og beholde ansatte med kompetanse og riktig utdanning. I enkelte deler av kommunesektoren er mangelen på kvalifisert personell i ferd med å bli kritisk, påpeker Handal, og viser spesielt til situasjonen innenfor skole og helse, men også innen barnehage, forskning, sikkerhet og beredskap.
I helse og omsorg i kommunal sektor er det store problemer med å rekruttere sykepleiere og annet helsepersonell. I tillegg er det mange som forlater yrket.
– Det handler om å sikre kvaliteten på barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester og andre velferdsoppgaver kommunene har ansvaret for.
Søkertallene til høyere utdanning som kom mandag denne uken viser også at rekrutteringsutfordringene innenfor skole og helse ikke vil bli mindre i årene fremover: Totalt er det 21,9 prosent færre som har lærerutdanning som førstevalg i år sammenliknet med fjoråret, mens det er 12,5 prosent færre som har søkt seg til sykepleierutdanningene sammenlignet med i fjor.
Unio stiller derfor disse hovedkravene i forhandlingene:
- En høyere økonomisk ramme enn frontfaget for å sikre et lønnsløft for de med høyere utdanning og som må følges opp i kommende tariffoppgjør.
- Et generelt tillegg som sikrer reallønnsvekst til alle i kapittel 4 med en prioritering av de med lengst utdanning, og de med lang ansiennitet i gruppe 2.
Forklaringer til punktene over:
«Gruppe 2»:
Lønnstabellen har en hovedinndeling i gruppe 1 og gruppe 2. Alle stillingskoder for ansatte uten høyere utdanning (ufaglært og fagarbeider) tilhører stillingsgrupper som innplasseres i gruppe 1, og alle stillingskoder for ansatte med høyere utdanning tilhører stillingsgrupper som innplasseres i gruppe 2. Unios og Utdanningsforbundets medlemmer tilhører gruppe 2.
«Kapittel 4»:
Hovedtariffavtalens kapittel 4 legger overordnede føringer for kommunens avlønning av de aller fleste ansatte i kommunene, blant annet lærere og sykepleiere. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Kapittel 3 består av ledere, mens kapittel 5 består av akademikere.