Mandag 10. juni presenterte Norsk Sykepleierforbund rapporten for 2024.
Årets rapport viser at det i gjennomsnitt var hele 19,1 prosent av de planlagte sykepleiervaktene i kommunene som ikke var bemannet av sykepleiere. De forble ubemannet eller bemannet av personell med lavere kompetanse. I bolig med heldøgns bemanning er det tilsvarende tallet hele 26,7 prosent.
– Dette er det politikeres og arbeidsgivers ansvar å gjøre noe med. Kommunene må sikres økonomiske muskler til å sikre bemanning på et forsvarlig nivå, og det må tas høyde for fravær. Å beholde og rekruttere sykepleiere til kommunal helse- og omsorgstjeneste bør stå øverst blokka til både nasjonale og lokale politikere, sier Sverresdatter Larsen.
Større belastning på dem som er på jobb
19,1 prosent er en økning fra 2023 – da var avviket mellom planlagte og faktisk bemannede sykepleiervakter 17,9 prosent. Årets kartlegging avdekker at avviket mellom planlagt og faktisk sykepleierbemanning er størst på dagtid i ukedagene. Da er det nesten 21,8 prosent av de planlagte sykepleiervaktene som ikke er bemannet med sykepleiere.
Dette bekymrer Lill Sverresdatter Larsen.
– Når det er færre sykepleiere på jobb, blir belastningen større på gjenværende personale. Det kan føre til mer sykemeldinger og en negativ spiral, noe som i siste instans går ut over pasientene, sier hun.
– Pasienter på sykehjem har ofte sammensatte og komplekse lidelser. De trenger derfor helsepersonell med kompetanse, tilføyer hun.
Stor mangel på formell kompetanse i kommunene
NSFs kartlegging er et av virkemidlene for å vise hvordan bemanningssituasjonen faktisk er i de ulike tjenestene. Kartleggingen dokumenterer at den formelle kompetansen på vakt er lavere enn den som er planlagt og ansett som nødvendig. Det påvirker kvaliteten på tjenestene som tilbys.
Avviket blant helsefagarbeidere er også betydelig, og har økt noe fra fjoråret. 10,7 prosent av de planlagte vaktene for helsefagarbeidere ble erstattet eller stående udekket. Det tilsvarende avviket i 2023 var 9,7 prosent..
– I sum viser dette en stor mangel på formell kompetanse i kommunene, og en dramatisk forskyvning av sykepleier- og helsefagarbeidervakter til ufaglærte og assistenter. Det er alarmerende og bør få varselklokkene til å gå i norske rådhus over hele landet, avslutter Sverresdatter Larsen.
Mer om kartleggingen
Årets kartlegging av avviket mellom planlagt turnus og faktisk bemanning i kommunenes helse- og omsorgstjeneste er den syvende i rekken.
Undersøkelsen ble gjennomført ved at tillitsvalgte innhentet data fra bemanningsplaner og vaktlister for to ordinære uker i mars. De registrerte hvor mange sykepleiere, helsefagarbeidere og andre som var planlagt på vakt, og hvor mange som faktisk var på vakt.
Det ble kartlagt 1275 arbeidssteder over hele landet. 97 296 vakter var planlagte sykepleiervakter. En betydelig andel av disse ble erstattet av assistenter uten helsefaglig bakgrunn. Dette står i sterk kontrast til den økende kompleksiteten i sykepleietjenesten, hvor kompetansebehovet øker tilsvarende.
Vi finner store nasjonale variasjoner både på fylkes-, kommune- og virksomhetsnivå. Informasjon om lokale resultater kan innhentes fra NSFs fylkeskontorer.
Noe av årsaken til bemanningsavvikene i flere kommuner er at stillinger står ubesatt som følge av store rekrutteringsutfordringer. Tallene er en del av en trend over mange år og viser sårbarheten i tjenestene.
Historisk utvikling (hele landet):
- 2024: 19,1 %
- 2023: 17,9 %
- 2022: 19,6 %
- 2021: 18,7 %
- 2020: 18,6 %
- 2019: 18,3 %
- 2018: 18,3 %