Kjønnsdelt arbeidsmarked

Til tross for at kvinner har nesten like høy yrkesdeltakelse som menn, jobber kvinner og menn i ulike sektorer, næringer og yrker, og de er ulikt plassert i stillingshierarkiet. Tre av fire toppledere er menn: ni av ti deltidsarbeidende er kvinner – og ni av ti minstepensjonister er kvinner.

Det er en økende andel kvinner i mannsdominerte yrker, noe som bidrar til en bevegelse mot redusert kjønnsdeling i arbeidsmarkedet. Dette gjelder spesielt yrker som krever høyere utdanning. På grunn av blant annet lønn og status er det mer gunstig for kvinner å velge kjønnsutradisjonelt enn det er for menn. Fortsatt er ni av ti sykepleiere kvinner.

Kjønnsdeling på arbeidsmarkedet henger sammen med andre likestillingsutfordringer slik som kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, utdanningsvalg og arbeidsdeling i familien.

Kjønnsforskjeller i sykefravær

Kvinner har gjennomgående et høyere sykefravær enn menn. Dette gjelder også for sykepleiere. Men figuren under (basert på tall fra SSB) viser at både kvinnelige og mannlige sykepleiere har høyere legemeldt sykefravær enn kvinner og menn i befolkningen.

Det har vært mye fokus på kjønnsforskjellene i sykefravær, uten at noen har kunnet gi noen god forklaring på dette. Relativt få studier har undersøkt betydningen av arbeidsmiljø for å forstå forskjellene. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har påvist en substansiell sammenheng mellom psykososiale faktorer i arbeidet og forhøyet risiko for sykefravær blant kvinner. Kvinner opplever oftere lavere nivåer av selvbestemmelse og innflytelse i jobben enn menn, og de befinner seg oftere i jobber som er følelsesmessig krevende. I tillegg er ofte kvinnedominerte yrker kjennetegnet av relativt lavere nivåer av belønning, som lønns- og karriereutvikling, enn mannsdominerte yrker. Stami konkluderer med at det er arbeidsmiljøet som bør tillegges betydning, ikke kjønn.

Økningen i kvinners sykefravær kan forklares med flere strukturelle forhold

• Kvinners yrkesdeltakelse har økt kraftig. Når flere kommer i arbeid, blir det plass for dem med litt dårligere helse.
• Menns yrkesdeltakelse har gått noe ned, særlig blant de eldre.
• Gravides yrkesdeltakelse har økt kraftig – i 1980 var det vanlig at gravide sluttet i arbeidet.
• Det er blitt færre jobber i de tunge mannsyrkene, og flere i de tunge kvinneyrkene. Særlig to områder har hatt sterk sysselsettingsvekst de siste årene: olje- og gassindustri og helse- og sosialtjenester.
• Kvinners arbeid er av en slik art at man ikke kan "gjemme bort" sykdom ved hjemmekontor eller låse seg inn på kontoret.