HMS i kvinnedominerte yrker

Vi må ha et gjennomgående kjønnsperspektiv for å forstå hvordan de ulike arbeidsbelastningene oppstår.

"Svenske tilstander"

Det svenske Arbetsmiljöverket (tilsvarende norske Arbeidstilsynet) har gjennomført et stort prosjekt for å forstå hvorfor svenske kvinner hadde et høyere sykefravær og større frafall fra arbeidslivet enn menn. Arbetsmiljöverket fant at:

• Selv om kvinner og menn har samme arbeid, har de ulike oppgaver som følge av forventninger til kjønnsrollene.
• Har de samme oppgaver, er arbeidsbelastningen likevel ulik på grunn av utformingen av arbeidsplassen og muskelstyrke.
• Lik arbeidsbelastning kan likevel gi ulike fysiske effekter fordi hormonprofilen og muskelutholdenheten er forskjellig.
• Holdninger i helsevesenet og blant «autoriteter» fører dessuten til at samme atferd (symptomer) får ulik behandling.

Prosjektet har resultert i en rekke rapporter og videopresentasjoner som finnes på www.av.se (søk på genus).

En av rapportene handler om hva Arbetsmiljöverket fant da de gjennomførte inspeksjoner i 59 kommuner og sammenliknet arbeidsmiljøet i den kvinnedominerte hjemmetjenesten med den mannsdominerte teknisk forvaltning. I så godt som alle kommunene, uansett størrelse er mønsteret det samme: arbeidsmiljøet og forutsetningene for dette er dårligere i den kvinnedominerte virksomheten.

Den store forskjellen er tidspresset og stresset som hjemmetjenesten beskriver.

Inspeksjonene viser at det er vanskeligere i hjemmetjenesten å nå oppsatte virksomhetsmål ettersom arbeidsmengden, bemanningen og andre ressurser ikke er tilpasset det arbeid man forventes å gjøre.

Enhetssjefene i teknisk etat kontrollerer alltid at det er balanse mellom oppgaver som skal utføres og den tid og arbeidskapasitet som enheten råder over. Enhetssjefene i omsorgs- og utdanningsetatene arbeider og former virksomheten under forutsetning av at det oppdrag enhetene skal utføre alltid skal kunne klares innenfor en gitt ressursramme.

I hjemmetjenesten er de ulike arbeidsoppgavene tidsbestemte. I teknisk etat, derimot, er oppgavene oppdragsstyrt – tiden for hver oppgave innenfor oppdraget er ikke tidsbestemt.

Dette gir forskjeller i mulighetene for personalet til å påvirke opplegg og gjennomføring av eget arbeid.

I tillegg til flere medarbeidere, må ledere i hjemmetjenesten håndtere flere relasjoner enn lederne i teknisk etat. De har også mindre adgang til administrativ støtte.

Sammenliknet med teknisk etat har hjemmetjenesten:

• flere medarbeidere per sjef
• mer presset arbeidssituasjon for både ledere og medarbeidere
• mindre mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon
• færre ressurser

Arbetsmiljöverket konkluderer med at samfunnets maktstrukturer er et grunnleggende problem, som innebærer at såkalt «kvinne- og mannskodede» virksomheter betraktes med ulike logikker. Kvinnekodet arbeid anses som mindre profesjonelt og mindre verdt, og arbeidsvilkår og arbeidsmiljø tillates å være dårligere enn i mannskodede sektorer. Arbetsmiljöverket trekker også fram den generelle ulikestillingen i samfunnet som innebærer at kvinner tar større ansvar for hjem, husholdning og omsorg for pårørende, som et problem for arbeidsrelatert uhelse. Det kreves derfor et økt engasjement og større samhandling mellom ulike aktører med ansvar for arbeidsmiljøarbeidet: arbeidsgivere, arbeidstakere, bedriftshelsetjeneste og myndigheter.

Er det grunn til å tro at det er annerledes i Norge?