Ferie

Dersom du blir syk i ferien, kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret (innen EU og Norden). Etter endringer i ferieloven, har du krav på ny ferie fra første feriedag. Du må dokumentere sykdommen med legeerklæring. Krav om slik ny ferie må framsettes overfor arbeidsgiver uten ugrunnet opphold, det vil si så raskt som mulig, etter at arbeidet er gjenopptatt.

Medfører arbeidsuførheten at feriefritid ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Krav om overføring må framsettes innen ferieårets utløp, det vil si før 31.12.

Om du blir syk utenfor EU og Norden, har du ikke krav på å få ny ferie.

Du får ikke lønn når du avvikler ferie. Lønn erstattes av feriepenger når du tar ferie. Feriepengene beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er opptjent i året før ferieåret (opptjeningsåret), jf. ferieloven § 10.

Feriepenger etter ferieloven utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, jf. § 10 (2). For arbeidstakere over 60 år, med rett til ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til 12,5 prosent, jf. § 10 (3).

Når det gjelder lønn og feriedager, så er hovedregelen at feriepengene skal betales siste vanlige lønningsdag før ferien. Bestemmelsene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Det er vanlig at det samtidig blir foretatt teknisk lønnstrekk tilsvarende 25/26 av månedslønn. Dette gjøres for at feriepenger erstatter lønn for de dagene det skal avvikles ferie (gjelder ferie etter ferieloven).

Særlig med tanke på avtalefestet ferie 

Arbeidstakere som omfattes av avtalefestet ferie får forhøyet prosentsatsen som feriepenger beregnes med til 12,0 prosent. For de over 60 er prosentsatsen 14,3 prosent.

På grunn av at avtalefestet ferie er lengre enn lovbestemt ferie, vil det tekniske lønnstrekket som foretas, jf ovenfor, bli 30/26. Dette betyr at det foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned, hvor den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget) utbetales sammen med lønn for juni måned. Når ferien avvikles utbetales vanlig lønn.

I KS (kommunesektoren), staten, Oslo kommune, Virke og Spekter (helseforetakene) har man inngått avtale om at feriepenger utbetales i juni måned.

I henhold ferieloven

Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. "Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager". Ettersom lørdager er medregnet er det altså seks virkedager i en uke. Det er viktig å legge merke til at det er dager og ikke arbeidsdager det snakkes om. Virkedager i ferien, som etter oppsatt arbeidsplan/turnusplan likevel ville vært fridager, teller med som virkedager i forbindelse med ferien.

Med tanke på avtalefestet ferie

Avtalefestet ferie er en forskuttering av den utvidede ferien som det er åpnet for i ferielovens § 15, altså den femte ferieuken.

Dersom arbeidstakerne krever å få delt opp den avtalefestede ferien, kan det bare kreves å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Arbeidstakere som er omfattet av avtalefestet ferie, kan pålegges å avvikle ferie av samme lengde som de andre, dersom driften helt eller delvis innstilles - uavhengig av opptjening av feriepenger.

Det er innført en "sikringsbestemmelse" for skiftarbeidere som fastsetter at disse skal ha tilpasset den avtalefestede ferien lokalt, slik at den utgjør 4 arbeidede skift/vakter. Denne bestemmelsen gjelder ikke for turnusansatte.

Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie.

Ferie skal alltid regnes i hele dager, aldri i timer.

Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger eller adopsjonspenger i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp, jf. Ferielovens § 9 (2).

Det er vanlig at ferien legges i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen, dvs. etter at permisjon er avviklet. Dette kan også løses ved at permisjonen avbrytes og ferie avvikles, for så å fortsette permisjonen igjen.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet, og arbeidstaker har plikt til å ta ferie. All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret skal overføres til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller der arbeidstaker har for eksempel vært syk over flere år og har mye ferie til gode. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger. Det er ikke lov å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet eller overført til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller det er tale om overføring grunnet arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon. Eneste mulighet å få ut feriepengene for eventuell ferie som ikke er avviklet, er hvis arbeidsforholdet opphører i følge ferieloven § 11 tredje ledd.

Dette er ikke regulert i ferieloven. Vi anbefaler medlemmene følgende, dersom en slik situasjon oppstår:

• Gi klart uttrykk overfor arbeidsgiver at det ikke er aktuelt å avbryte ferien. Dersom arbeidsgiver ikke gir seg, be om at arbeidsgiver redegjør for hvilken hjemmel som brukes for å tilbakekalle og hva som er årsaken til at ferien må avbrytes.
• Tilkjennegi overfor arbeidsgiver at du forlanger at en eventuell tilbakekalling skal skje i form av en skriftlig beordring, hvor hjemmel og årsak til tilbakekallingen også fremgår.
• Gir arbeidsgiver deretter uttrykk for at tilbakekallingen er å oppfatte som en beordring, gjenta skriftlighetskravet og at du forutsetter at den skriftlige beordringen ligger på ditt arbeidssted på oppmøtetidspunktet.
• Klargjør at du krever alle merutgifter forbundet med avbrytelsen av ferie dekket og at også velferdstapet vil bli krevd erstattet. Gi uttrykk for at ferieloven ikke gir noen hjemmel for arbeidsgiver til å tilbakekalle deg fra ferie.

Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.

I henhold til ferieloven

Svært mange av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn spesielle bestemmelser som regulerer dette. Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeidstakere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien.  Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timerskravet oppfylt.

Med tanke på avtalefestet ferie

Det minnes om at skift/turnusarbeidere som er omfattet av avtalefestet ferie, gjennom lokal tilpassing skal ha (avtalefestet) ferie som utgjør fire arbeidede skift.

Ferieloven § 9 (4) slår fast at under lovlig arbeidskamp (streik og lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i lovens §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.

Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Dersom arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker, kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette. Dersom det er arbeidstakeren som sier opp, kan ferie fastsettes og avvikles i oppsigelsestiden. Reglene i ferielovens §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie gjelder, jf. § 8 (2). Oppsigelse kan ikke brukes som grunn for å endre tiden for fastsatt ferie, med mindre arbeidstakeren samtykker. Endring av ferien kan allikevel skje på grunn av uforutsette hendinger, jf. pkt. 7. Arbeidstaker kan kreve å få avviklet ferie før oppsigelsestidens utløp, dersom det etter utløpet ikke er tid til å avvikle ferie innen hovedferieperioden (1. juni - 30. september). Dersom arbeidstaker selv sier opp sin stilling etter 15. august kan man ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september.

I god tid før ferien skal avvikles skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Dette betyr blant annet at hovedferien (omfatter 18 virkedager) kan arbeidstaker som hovedregel kreve å få i tidsrommet 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). I tillegg kan arbeidstakeren kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferien tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt særlige grunner ikke er til hinder for dette, jf. ferieloven § 6 (2). Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes.

Spesielt med tanke på avtalefestet ferie

Partene har oppfordret til å plassere den avtalefestede ferien slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på seks virkedager ekstra ferie, jf. ferieloven § 5 (2).

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen, jf. § 6 (1). Deles ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke, jf § 5 (2). Arbeidstakeren må gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferien, jf. § 6 (2).

Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til arbeidstakere over 60 år. Det vil si at arbeidstakere over 60 år, som er omfattet av avtalefestet ferie også får en ferieuke ekstra.

Svaret er at selv om en av feriedagene har fått navn, er den ikke spesiell. Den telles som én dag ferie (virkedag med feriefritid) på lik linje med de andre 24 dagene. Denne dagen var ment å være den første dagen i en femte ferieuke, og kom i 1982 under Gro Harlem Brundtlands regjering, derav klengenavnet "Gro-dagen". For de som er omfattet av avtalefestet ferie vil "Gro-dagen" gå inn som en av dagene i den femte ferieuken.

I henhold til ferieloven

Svært mange av NSFs medlemmer arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn spesielle bestemmelser som regulerer dette. Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeidstakere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien.  Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timerskravet oppfylt.

Med tanke på avtalefestet ferie

Det minnes om at skift/turnusarbeidere som er omfattet av avtalefestet ferie, gjennom lokal tilpassing skal ha (avtalefestet) ferie som utgjør fire arbeidede skift.

Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik endring av ferie, jf. Ferielovens § 6 (3). Ferie som arbeidstaker har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie på grunn av den/de uforutsette hendelsene vil skape vesentlige driftsforstyrrelser og at det ikke kan skaffes stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien. Arbeidstaker må opplyse om merutgifter som kreves erstattet under drøftingene i forbindelse med endringen.

Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder antall feriedager, tiden for ferie og fastsetting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler om dette som ville dekke alle de ulike deltids­ordningene som eksisterer. Partene må derfor bidra for å finne løsninger. Dette betyr at det ikke skal beregnes ferie i timer eller tilsvarende. Ferie skal beregnes i dager etter ferielovens bestemmelser i § 5. 

Ja, arbeidsgiver kan gi deg fri i stedet for å utbetale helligdagstillegg. Spørsmålet skal imidlertid drøftes med tillitsvalgte i forkant. Dette fremgår av tariffavtalen. Du kan ta opp hvordan helge- og høytidstillegget skal utbetales med tillitsvalgte i forkant av godkjenning av høytidsturnusen.

Ferieavvikling og sykdom er regulert i Ferielovens § 9. Dersom du blir syk før ferien starter, kan du senest siste arbeidsdag du skulle ha før ferien, kreve å få ferien utsatt til senere i ferieåret. Det er en forutsetning at du er helt arbeidsufør (altså ikke delvis sykemeldt) og at dette kan dokumenteres med legeerklæring (sykemelding).

Ferien starter fra den dagen ferien er fastsatt.

Arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timers kravet oppfylt.

Du kan avtale med arbeidsgiver (skriftlig) å overføre inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår, jf. ferieloven § 7 (3). Du bør være oppmerksom på at en slik avtale ikke er bindende for en eventuell ny arbeidsgiver, dersom du skifter jobb. Du kan også inngå skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager. 

Spesielt med tanke på avtalefestet ferie

Ved skriftlig avtale med den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår. Slik eventuell overføring av avtalefestet ferie innvirker ikke på eventuell overføring av ferie etter ferielovens bestemmelser, men kommer i tillegg.